Hvordan få 5000 kroner i årlig skattelette: BSU

Det er faktisk sant!  Satsen for fradraget er hele 20% av ditt årlig innbetalte beløp, maks 5000 kr i året. Gjennom hele perioden kan det potensielt utgjøre hele 40 000 kr!

Det statlige ordningen ønsker å legge til rette for unges muligheter til å komme seg inn i boligmarkedet, og er derfor noe du bør benytte deg av!

Det er likevel noen forutsetninger: 

• Sparer man maks, 25 000 i året, får du fylt opp kontoen innen 7-8 år. 
• I 2014 tilsvarer det ca. 2083 kr i månedlig sparing. Det har du råd til!
• Du må tjene 61 000 for å nytte hele skattefradraget!
• Fradraget kan føres inntil du er 33 år, så det er viktig å starte så tidlig som mulig.

Inntekt over 61 000 kr er en forutsetning for å nytte hele fradraget. Hvis du ikke betaler skatt vil du ikke få noe tilbake heler. Med andre ord driver staten et nullspill, men ikke et minusspill.

Renter

BSU gir bedre renter enn vanlig banksparing. Hvordan få best mulig rente?  

Finansportalen er en tjeneste fra forbrukerrådet du bør benytte deg av fremfor en banks rådgiver. 

Her får du oversikt over renter, og ikke minst, du kan skifte bank! 

Det gjelder både innskudd, så vel som lån og ulike investeringer, som eksempevis fond.

Siden bør definitivt sjekkes ut! 

Når du er inne på siden for å finne ut hvor du skal åpne konto bør du sjekke "produktpakken" du må ta for å få bankens rente.

Screenshot fra finansportalen. "Produktpakke" med rød firkant rundt.

Avsluttning

Hvis du ikke har BSU, så vet du hva du skal gjøre! 

Har du BSU med 150 000, men du ikke var klar over den nye maksgrensen på 200 000. Sett inn penger!

.

29 sparetips for studenter

Et nytt studieår drar seg i gang for gamle og nye studenter.
Her følger gode tips for mang en fattig student og andre som har et ønske om å spare penger:

1) Bo sammen med andre. Enten familie, venner eller i en annen form for kollektiv.

2) Kjøp brukt pensum og benytt biblioteket ofte. Skole og off. bibliotek har ofte pensumbøker.
Hvorfor kjøpe når du kan låne?

3) Impulskjøp? Gi deg med det!
Ønsk deg ting, spar og få mer glede av tingene du kjøper.

4) Hvite- og brunevarer kan ofte handles brukt til langt rimligere pris enn nytt. Benytt Finn.no og ulike salgsgrupper for din by/distrikt på Facebook.

5) Matvareinnkjøp må aldri gjøres når du er sulten. Planegg innkjøp, da gjerne over flere butikker som har tilbud på ulike varer. Les tilbudsaviser på nett!
Kom ut fra butikken med akkuratt det som står på listen. Hverken mer eller mindre(banan er lov om du er veldig sulten)

6) Begrens utemiddager. Om en har mulighet kan en heler planlegge bedre middager hjemme sammen med venner. Det er kjekt å lage mat sammen, du slipper mas og venting.

7) Betal regninger i tide!

8) Kredittkortgjeld betales ned så hurtig som mulig for å unngå uhyggelige rentesatser.

9) Selg bilen!
Bruk sykkel og apostelens hester. Skal du over større avstander daglig bør en benytte off. transport.

10) Aldri kjøp telefon på avbetaling og få oversikt over teleforbruket ditt. Betaler du for et dyrt abonnement du egentlig ikke har bruk for?

11) Få oversikt over hvor det tilbys studentrabatt. Dette gjelder fra uteservering til butikker som selger ting du har behov for.

12) Benytt deg av studentidrettslag. Liker du "klassisk treningssenter" tilbyr flere av studentskipsnadene treningskort til dette langt rimeligere enn private konkurrenter.

13) Lag flere porsjoner og frys ned. Det tar like lang tid å lage en som fire porsjoner med gryteretter som ekemspelvis chilli con carne. Frys ned, så sparer du tid foran komfyren.

14) Tallerkenmodellen(1/3 av: kjøtt, 1/3 ris/potet etc, 1/3 grønnsaker) er fin for å justere ned kjøttforbruk, og opp med grønnsaker.

14) Aldri kast mat! Middagsrester kan bli en god lunsj.

15) Bake brød selv. Det koster ca 35 kr for seks gode brød.

16) Selg ting du ikke bruker lenger. Salgsgrupper på FB og Finn.no er fine.

17) Ferier trenger ikke å være dyre. Frivillig arbeid gjennom Røde kors eller andre org. kan gi deg fine opplevelser og ser bra ut på CV`en. Fjellvandring med telt eller innom DNT sine hytter er også fine.

18) Gå på skolen! Hvis ikke kommer du til å måtte ta til takke med en dårligere lønn og/eller du må jobbe med noe du ikke vil senere.

19) Drikk vann! Det er gratis og bra for kroppen.

20) Ta med kaffe i termos eller kjøp deg en presskannekopp.

21) Ha med deg mat på jobb/studiested.

22) Har du en jobb ved siden av studiene? Få opptil 5000 kr i skattelette årlig ved å spare til din egen fremtid i BSU.

23) Ikke kjøp film og musikk. Du kan streame den via netflix, viaplay, HBO, Spotify etc.

24) Ha et budsjett, og bruk det aktivt!

25) Kjøp klær på nett, outlet, loppis, fretex og salg. Aldri til fullpris!

26) Gå gjennom ulike medlemskap du har. Noen blader/aviser du ikke trenger? Ser du ikke så mye på tv lengre? Si opp det du ikke bruker lengre.

27) Hvis du kan klare deg uten tv bør du plombe den. Det koster ca 500 kr, og NRK kan ikke lenger kreve lisens fra deg. Søk på "plombere tv "din by", så finner du ut hvor du kan gjøre det.

28) Kjøp jule og bursdagsgaver på nett og salg. Ha det gjerne stående i en eske hjemme(et sted!), så slipper du impulsgavekjøp i siste liten.

29) Betal med kontanter når du drikker ute, mens bankkortet ligger igjen hjemme. Tom for kontanter? Da er det på tide å gå hjem;)

30) Lykke til!

Sjampo og balsam

Når billigste er best

Frisørsjampoen "Redken" som er 58 ganger dyrere enn "First price" gikk på en kjempesmell i Tv2 sin blindtest.

Har aldri forsøkt Redken, men ekspertene anbefaler First price for oss med normalt hår.

Du finner den i "Norgesgruppen" sine butikker. Rimi og Kiwi er to av dem

 

Lytt både til ekspertene og pengepungen. Velg First price sin sjampo:)

Budsjett

Budsjett

Bedre sent enn aldri!
I flere av mine innlegg har jeg ref. til budsjett, og hvor viktig er å få oversikt over:

• Inntekt
• Utgifter
• Eget forbruksmønster
• Planlagge forbruk på ulike utgiftsposter
• Bruke budsjettet aktivt 

Inntekt

Din faste inntekt står på lønnslippen hver mnd. Noen har også en biinntekt. Det er viktig at den legges inn i budsjettet!
Ekstraordinære inntekter/gaver bør holdes utenfor, da disse er uforutsigbare. 

Utgift

Hva bruker du penger på i mnd?
Har du noen som helst oversikt, eller bryr du deg ikke om det?

Noen nettbanker, eksempelvis skandiabanken, har en enkel oversikt over inntekt og forbruk.
Det er en lett fremstilling av et komplekst forbruksmønster, da innkjøp på matvarebutikken kan variere.
En puritianer som aldri kjøper tobakk, alkohol eller knask vil eksempelvis bruke mindre penger på "superen" enn en livsnyter som røyker, snuser, drikker øl og spiser godis. Hygieneartikler?

Det er da bedre å sitte seg ned og regne ut hvor mye en bruker på eksempelvis tobakk og alkohol i mnd. Regn ut årskostnad, og slutt med tobakk.
Øl og vin kan du lage legalt hjemme;)  

Statens institutt for forbruksforskning(SIFO) lager årlige referansebudsjett.
Dette er et langstidsbudsjett.

 "SIFOs Referansebudsjett viser alminnelige forbruksutgifter for ulike typer hushold. Det kan settes sammen slik at det viser kostnadene ved å opprettholde et rimelig forbruksnivå for hushold av ulik størrelse og med forskjellig alders- og kjønnssammensetning. Budsjettet omfatter både vanlige, løpende utgifter til mat, klær, hygieneartikler o.l. og utgifter til sjeldnere innkjøp av varige forbruksgjenstander som møbler, elektrisk utstyr o.l."(Hentet 04.08-14 fra: http://www.sifo.no/page/Lenker//10242/51107.html) 

Skjermdump fra PDF

Her beskrives tips til deg som ønsker å lage et individuelt budsjett. Budsjettmalen er fin!
Hvis du ikke gidder dette har SIFO laget en Kalkulator som regner alt ut for deg.

Er man singel og barnløs, benytter seg av uteliv, tobakk og er over gjennomsnittet interessert i tilbudsvarer må man legge dette inn i budsjettet.

Planlegge utgiftsposter

Balanselånet har laget en gratis budsjettmal du kan laste ned og benytte deg av.

Å bruke en ferdig mal er god arbeidsøkonomi!
Da slipper du å lage et egen budsjett i exel eller openoffice, som er et gratisprogram.
Malen er gratis, og det liker gjerrigknarker!

Skriv inn dine opplysninger, og klikk deg frem til ditt månedlige budsjett.

Aktiv bruk av budsjettet

Bruk budsjettet aktivt, da dette begrenser impulskjøp og lignende.
Klarer du å spare inn noe på mat, media, tlf etc. er det bare et pluss.
Da kan du enten spare pengene, eller bruke dem til noe du har lyst til/på.

Lykke til:)

Spar penger på varme og strøm: varmepumpe og kraftpriser

Dumpet over en fin artikkel på abcnyheter.no: 
"I henhold til våre beregninger vil en varmepumpe kunne redusere de årlige energiutgiftene med opp mot 5000 kroner, og da er investeringskostnad og avskrivning regnet med."(Hentet 03.08-2014 fra http://www.abcnyheter.no/livet/2013/01/11/hva-tjener-du-egentlig-pa-en-varmepumpe)


Konkurransetilsynet.no sin oversikt over kraftpriser skal ikke kimses av!

Har du fritid og ånden over deg kan du hindre varmetap i boligen din, og dermed spare penger her.

Telepriser

Telepriser er en offentig tjenesteportal fra "Post- og teletilsynet".

Her kan du regne ut ditt forbruk på:

• Mobiltelefon
• Fast- og bredbåndstelefoni
• Bredbånd
• Mobilt bredbånd

Kopiert fra siden:
"Oversikten viser de tre billigste landsdekkende teleproduktene innen hver tjeneste. Listene er basert på typiske forbruksmønstre for privatpersoner. Listene oppdaterers daglig. Prisene er inkl. mva."

Se på din forrige telefonregning for å få oversikt over forbruk av ringeminutter, sms, sms og mb.
Sparer du 100 kr i mnd på å bytte, vil det bli 1200 pluss renter i løpet av året.
 
Når du velger selskap tenker noen også på kundeservice.
I løpet av de ti årene jeg har hatt mobiltelefon har jeg kun kontaktet servicetelefonen en gang.
Da var det for å låse abonnementet(mistet tlf).
Pris er derfor avgjørende for hvor trofast jeg er ovenfor et selskap.
 
For mobiltelefoni er konkurransesituasjon og hyppige kundebytter, det vil si kundemakt, pressgivende på profitmaksimering hos selskapene.

Det er derfor du ikke skal kjøpe mobiltelefon på avbetaling hos et selskap!
Hvis du ikke orker ekstra, så er du låst til dem. Det vet selskapene, og derfor sitter de store selskapene høyt på sin hest.

At telefonen i tillegg er dyrere hos store operatører, noe gårsdagens innlegg viste, bør få det til å kime i bjellene hos de fleste. For kimer det ikke i bjellene, vokser ikke pengepungen.

Når det kommer til bredbånd, så har du sikkert det på jobb;)

Fra spøk til alvor vil et ikke lønne seg å bytte bredbånd for ofte.
Etableringskostnaden er avgjørende.
Det du heler bør tenke på er hva du bruker det til, og hvor stort behov du egentlig har for hastighet.

Konklusjon

Få kjennskap til ditt behov og bruk.
Velg deretter produkt etter pris og eventuelle andre variabler du vektlegger.

Benytt din forbrukermakt!

Ny mobiltelefon? Ikke kjøp fra operatør!

Mobiltelefonen din er ikke like hypp som kompis sin, og du vil ha ny.

Apple lanserte for en tid tilbake Iphone 5S, og jeg må jo innrømme at denne er ganske stillig.
Men, hvor vil det lønne seg å kjøpe herligheten?

Jeg har vært innom nettbutikkene til operatørene Chess, Telenor og Netcom, i tillegg til Elkjøp og Cdon.no.

Hemmligheten for å finne totalpris er ikke vanskelig. Det er bare til å lese det som står med liten skrift først....

Dette er fra 01.08-14, så det er ikke sikkert det er representativt når du leser dette.
Priser endrer seg, så du bør sjekke opp med minst tre ulike aktører før du handler.

 Telenor.

Cdon.no

Det er ganske stor prisforskjell mellom de ulike aktørene.
Telenor(7189) og Netcom(7549) er ganske mye dyrere enn Chess(5687), Elkjøp(5790) og cdon(4988).

Over 2500 kr skiller dyreste fra billigste. Derfor bør du alltid sjekke priser ulike steder før du handler!

Et annet aspekt er hvor lenge du har tenkt å være tilknyttet en eventuell operatør.
Låser du deg med mobilkjøp blir det vanskeligere å bruke forbrukermakt ved å skifte eller true med å skifte operatør. Telepriser kommer jeg tilbake til i et senere innlegg.

 

Hos Netcom.

I Chess sin nettbutikk.

Dette innlegget er ikke sponset på noen som helst måte. Det er kun tuftet på logikk og prisinnhenting!

Vis dette til en kompis, slik at han kjøper seg ny telefon.
Da får du deg ny telefon til en litt rimeligere penge også;)

Kaffe

Kaffe.
Noen få minutters luksus i en hektisk hverdag. Hvile og kvalitetstid med andre.
Heldige får kaffe gratis av arbeidsgiver, men andre har med seg termos. 
Er du en skikkelig gniten har du med deg tom termos på jobb, mens den er full på vei hjem.
Da slipper du til og med å betale strømmen for oppvarming av vannet;)

Fra spøk til revolver kan kaffe utgjøre en ganske stor post på budsjettet ditt.
Hva du lever på i måneden, og hvor du kjøper kaffen din avgjør hvor mye penger du har til andre ting, som eksempelvis sparing.  Spesielt om du er en hyppig kaffedrikker!

La oss si du kjøper en kaffe på "Narvesen", "Deli de Luca" eller "7/11" til 20 kr hver dag på vei til jobb.
Noen av disse har en såkalt "hver x-antall kopp gratis", om man anmelder kaffen eller får et stempel.
La oss si det er hver femte kopp, noe som tilsvarer 20%.
Du betaler da 20·4 = 80 kr.

80·4 = 320 kr måneden for morgenkaffe.

320·11 = 3520 kr i året for morgenkaffe på kiosken.


Den store fordelen med kapselmaskin er at du kan trykke maskinen på, så ordner alt seg til du kommer ut fra badet eller lignende, så står en fin kopp kaffe klar til frokosten.

Din side gjorde en utregning på kapselmaskin for noen år siden:
http://www.dinside.no/854312/store-prisforskjeller-paa-kapselkaffen
På grunn av artikkelens alder har jeg rundet opp til 3 kr pr. kopp.

3·5 = 15 kr
15·4 = 60 kr
60·11 = 660 kr for morgenkaffe i kapselkaffe.

Innkjøp er ikke regnet inn, så regnestykket lyver noe(feilkilde)!
Kapselmaskin er derimot ypperlig å ønske seg i gave, noe jeg har gjort.

Du kan fort spare over 2900 kr på å bytte morgenkaffe! Kapselene finnes i både Latte og annen godiskaffe!

Traktekaffe

Er du derimot mer konservativ drikker du traktekaffe både til frokosten og rundt middagstid.

Valgfriheten er stor når innkjøp av kaffe skal gjøres.
Alt fra de store aktørene som "Friele" og "Ali kaffe" som koster rundt 20 kr. posen, til dagligvarekjedenes egen kaffe til rundt 5 kr.
Nok en gang er vi inne på kvalitet!
   
Hvor mange kopper en får av en kaffepose er jeg noe usikker på, men min udokumenterte påstand er at det vil uansett lønne seg å lage en kopp traktekaffe fremfor de overnevnte eksempler.

En pose kaffe holder til en uke om en kun er en. Man kan ta med seg termos på studiested, så slipper man å kjøpe kaffe der.

For å slippe å rote med dette på morgenen kan en gjøre alt klart kvelden i forveien, slik at en kun trenger å ta på bryteren. Termosen står ferdig vasket og klar.

Presskanne 

Da er vi over på min favoritt!
God kaffe og det til en overkommerlig pris.
I min studietid var det tilgang på varmt vann, og jeg hadde en presskanne jeg gjorde ren på universitetet.

Det holder med en pose til 30 kr hele uken på skolen, så slipper du å kjøpe kaffe i kantinen.
Utlegg for kaffe blir da 120 kr i måneden.
Det tilsvarer ca. 12 kopper i kantinen.

Noe dyrere enn å ha med seg termos, men vesentlig bedre på smak!



Konklusjon:

Går du kun på pris vil det lønne seg å trakte "moldvann" til 5 kr posen hjemme.
Er du gnitalus som ønsker å fremstå som kultivert tar du billigkaffen over i "presskannekaffe-posen".

Jeg mener det lønner seg å drikke kapsel- eller traktekaffe som en gjør klar på forhånd for dem som er i arbeid. Hold deg unna kioskene!
Studenter bør anskaffe seg termos eller presskanne.

Det er flere tusen å spare på morgenrutinen på årlig basis.
Gjør en forskjell på din personlige økonomi i dag! 

Mat

Matbudsjett

Gjennom måneden dukkert det kanskje opp mange småbeløp på kontoutskriften hos eksempelvis Rema1000, Rimi og Bunnpris?
Kjøper du alltid det du skal ha, eller ender du ofte opp med en liten sjokolade i kassen, som du kan nyte på hjemveien?

Første bud er å ha et matbudsjett!


Jeg har den oppfatningen av at det ikke bør spares for mye på mat, da det går ut over livskvalitet.
Hvordan kan jeg da gi tips for å spare på mat? 
"Å kjøpe mat på tilbud er et pluss."


Er det noe å spare på å handle sjeldnere, gjerne kun en gang i uken?
Dette er et av de vanligste budsjettipsene hos en rekke økonomer, så da må det ligge noe i det.
En trenger derimot ikke å kjøpe alt en trenger for en uke når man er på butikken.
Det kan være fordelmessig å dele innkjøpet opp i flere etapper og på flere butikker.

Spørsmålene da er:
1) Hvor mange man skal kjøpe inn mat til, og hva en har i matbudsjett. 
2) Hvor god tid man har.

Det ene er avhengig av det andre og vica versa.
Hva du prioriterer, og hvordan du gjør innkjøpene avgjør hvor stort matbudsjettet du trenger.
"Middagsplan" for uken og handleliste gjelder uansett hvilken innkjøpsgruppe du tilhører.

Har man småbarn og tidsklemme vil det lønne seg å følge med på "prisbarometer på handlevogn" som tabloid-pressen og enkelte nettsteder offentliggjør jevnlig.

Klikk.no sin Pristest 2014, hvor du sparer 22.500 kr årlig på dagligvarer er topp.
  
Et annet tips er bonuskort som Trumf og medlemskap i Coop. Her får du også avslag på drivstoff!

Tilbudsavis

Er man student og/eller ikke har barn har du ingen unnskyldning for ikke å utnytte matvaregigantenes tilbud. Da kan man spre innkjøpet over flere butikker, og gjerne over flere dager.
I tilbudsavisene er tilbud av både tørr- og våtvarer. Er du ekstra heldig får du også hygienepartikler på tilbud. 

Bor man i by eller et større tettsted har en ofte tilgang på flere ulike butikker.
Butikker konkurrerer om dine penger, og "tilbudsaviser" er en konsekvens av denne konkurransen.
De vil ha deg til å kjøpe disse varene, pluss alt det andre hos dem.

Leser du gjennom flere aviser kan du spre innkjøpet ditt over flere butikker.
Du kjøper inn det du vil ha, mens du sparer noen kroner.
Kjører du langt og/eller gjennom bompengering trenger du ikke å vurdere det engang.
"Vinningen går opp i spinningen", og du kan ende opp med et tap om du ikke kjøper inn for en lengre periode.
For å være sikker bør du regne litt over dette.

Noen butikker har ofte 50% avslag på varer som snart går ut, mens Bunnpris har daglige middagstilbud gjennom hele uken.
Bor du i nærheten av en Bunnpris eller en butikk som ofte har 50 % avslag kan du gjøre som meg, nettopp å utnytte dette.  

50% avslag kan gjelde alt fra melk og pålegg til middagsprodukter. Det som gjelder da er ikke å gape for høyt, og kjøpe varer man ender med å kaste til slutt. Det samme gjelder noen butikker sin "3 for 2 kampanje".
Tre for to holder jeg meg forøvrig langt unna, da jeg synes disse produktene ofte har lav kvalitet.

Middag

Lag en middagsplan for uken. Da slipper du å kjøpe frosenpizza for 80 kr en dag, så nygrillet kylling en annen dag.
Hvis du ikke planlegger hva du skal spise til middag før du står i butikken forsvinner kronene fort.
Har du mulighet kan du benytte deg av tilbudsavisene, og Bunnpris sine tilbud, når du skal lage middag kan du spare noen kroner.
Du er da avhengig av å komme deg gjennom køene uten å kjøpe sjokolade, brus og annen godis.
Er du veldig sulten, og mistenker at du ikke klarer dette kan du plukke med deg en banan eller to på vei mot kassen.

Frukt og grønt er viktig i et allsidig og næringsrikt kosthold. Det er også svært godt!
Har jeg god tid pleier jeg ofte å gå innom butikker som drives av innvandrere.
Jeg får da plukket det jeg vil, i det kvantum jeg vil, til en god pris.
I tillegg støtter jeg en mindre bedrift, noe som er viktig.

Brød

Slutt å kjøpe brød! Det er kanskje her du kan gjøre den største besparelsen på matbudsjettet.
Ferdige brød er dyre, mindre sunne, og det er veldig lett å lage brød selv.
Bollefrua har en fin og enkel oppskrift for nybegynnere.

Når jeg lager brød bruker jeg ca. fire timer på seks brød. Jeg fryser fem av brødene, så tar jeg opp brød kvelden før arbeid. Jeg har seks former.
Ofte er det morgenen på lørdag eller søndag jeg holder på. Da setter jeg en ny deig når jeg tar brødene i formene. Når første runden brød settes i ovnen, kommer den andre porsjonen i formene.
Fire timer "jobb", så har du brød for hele uken!

Pålegg

Noe vil gå i søppla når du har 10 ulike sorter pålegg i kjøleskapet!


Når det kommer til pålegg er ost en versting det er lett å gå på en blemme med.
NRK meldte i 2013 ost til dobbel pris. Det vil derfor bestandig lønne seg å kjøpe et stort ostestykke.
Er det få i husstanden, slik som i min, fryses jeg ned en del av ostestykket for senere bruk.

Jeg pleier å gå innom butikken med 50% avslag noen ganger i uken da kjøttpålegg er en av mine favoritter.
Pålegget blir raskt spist opp siden jeg spiser en del brødmat.
Det pleier derfor aldri å være mer enn kun et par til tre ulike alternativer i kjøleskapet.
Søker en litt på verdensveven vil man finne en rekke oppskrifter på hjemmelaget pålegg av ulike sorter. Alt fra bananpålegg til syltetøy. Nå er det bærsesong, så da er det bare til å henge i!

Hygiene

Jeg pleier ofte å kjøpe hygieneartikler på tilbud fordi jeg vil betale minst mulig for et gitt produkt.
Billigste alternativ i samtlige butikker er ikke bestandig det dårligste alternativet.
Stivt dopapir, dårlig såpe og tannkrem er noen eksempler.
Ved å kartlegge litt vil en fort finne ut hvor det lønner seg å kjøpe de produktene en selv forbruker.
Det er god holdbarhet på hygieneartikler, så når det først er tilbud kan du handle inn for lengre tid.

Når alt kommer til alt liker gjestene dine godt W.C-papir. Hva deg selv angår bør du drive lobbyvirksomhet ovenfor arbeidsgiveren din for topp kvalitet toalettpapir;)

Kasting av mat

 

Aftenposten meldte i 2010 at vi kaster en fjerdeel av maten som vi handler inn. Folk som er mellom 25 og 39 er verstingene. Å kaste mat er lite økonomisk. Det er ikke spesielt politisk korrekt om dagen heler.
Så hvordan unngå å bli en matvarekaster?
Innkjøp i mindre kvantum og planlegging er stikkord.
Har du rester blir det en god lunsj dagen derpå!

Er du derimot uheldig, kildesorter i byene. På landet bør du ha kompost og dyrke grønnsaker selv. Det kommer et eget innlegg om dette senere.

Tips for å spare penger på mat:

1.  Bli medlem i Coop og Trumf.
2. Matbudsjett.
3. Les gjennom tilbudsavisene.
4. Middagsplan. Avvik kan forekomme ved gode tilbud.
5. Lag brød og pålegg om du gidder.
6.