Kaffe

Kaffe.
Noen få minutters luksus i en hektisk hverdag. Hvile og kvalitetstid med andre.
Heldige får kaffe gratis av arbeidsgiver, men andre har med seg termos. 
Er du en skikkelig gniten har du med deg tom termos på jobb, mens den er full på vei hjem.
Da slipper du til og med å betale strømmen for oppvarming av vannet;)

Fra spøk til revolver kan kaffe utgjøre en ganske stor post på budsjettet ditt.
Hva du lever på i måneden, og hvor du kjøper kaffen din avgjør hvor mye penger du har til andre ting, som eksempelvis sparing.  Spesielt om du er en hyppig kaffedrikker!

La oss si du kjøper en kaffe på "Narvesen", "Deli de Luca" eller "7/11" til 20 kr hver dag på vei til jobb.
Noen av disse har en såkalt "hver x-antall kopp gratis", om man anmelder kaffen eller får et stempel.
La oss si det er hver femte kopp, noe som tilsvarer 20%.
Du betaler da 20·4 = 80 kr.

80·4 = 320 kr måneden for morgenkaffe.

320·11 = 3520 kr i året for morgenkaffe på kiosken.


Den store fordelen med kapselmaskin er at du kan trykke maskinen på, så ordner alt seg til du kommer ut fra badet eller lignende, så står en fin kopp kaffe klar til frokosten.

Din side gjorde en utregning på kapselmaskin for noen år siden:
http://www.dinside.no/854312/store-prisforskjeller-paa-kapselkaffen
På grunn av artikkelens alder har jeg rundet opp til 3 kr pr. kopp.

3·5 = 15 kr
15·4 = 60 kr
60·11 = 660 kr for morgenkaffe i kapselkaffe.

Innkjøp er ikke regnet inn, så regnestykket lyver noe(feilkilde)!
Kapselmaskin er derimot ypperlig å ønske seg i gave, noe jeg har gjort.

Du kan fort spare over 2900 kr på å bytte morgenkaffe! Kapselene finnes i både Latte og annen godiskaffe!

Traktekaffe

Er du derimot mer konservativ drikker du traktekaffe både til frokosten og rundt middagstid.

Valgfriheten er stor når innkjøp av kaffe skal gjøres.
Alt fra de store aktørene som "Friele" og "Ali kaffe" som koster rundt 20 kr. posen, til dagligvarekjedenes egen kaffe til rundt 5 kr.
Nok en gang er vi inne på kvalitet!
   
Hvor mange kopper en får av en kaffepose er jeg noe usikker på, men min udokumenterte påstand er at det vil uansett lønne seg å lage en kopp traktekaffe fremfor de overnevnte eksempler.

En pose kaffe holder til en uke om en kun er en. Man kan ta med seg termos på studiested, så slipper man å kjøpe kaffe der.

For å slippe å rote med dette på morgenen kan en gjøre alt klart kvelden i forveien, slik at en kun trenger å ta på bryteren. Termosen står ferdig vasket og klar.

Presskanne 

Da er vi over på min favoritt!
God kaffe og det til en overkommerlig pris.
I min studietid var det tilgang på varmt vann, og jeg hadde en presskanne jeg gjorde ren på universitetet.

Det holder med en pose til 30 kr hele uken på skolen, så slipper du å kjøpe kaffe i kantinen.
Utlegg for kaffe blir da 120 kr i måneden.
Det tilsvarer ca. 12 kopper i kantinen.

Noe dyrere enn å ha med seg termos, men vesentlig bedre på smak!



Konklusjon:

Går du kun på pris vil det lønne seg å trakte "moldvann" til 5 kr posen hjemme.
Er du gnitalus som ønsker å fremstå som kultivert tar du billigkaffen over i "presskannekaffe-posen".

Jeg mener det lønner seg å drikke kapsel- eller traktekaffe som en gjør klar på forhånd for dem som er i arbeid. Hold deg unna kioskene!
Studenter bør anskaffe seg termos eller presskanne.

Det er flere tusen å spare på morgenrutinen på årlig basis.
Gjør en forskjell på din personlige økonomi i dag! 

Mat

Matbudsjett

Gjennom måneden dukkert det kanskje opp mange småbeløp på kontoutskriften hos eksempelvis Rema1000, Rimi og Bunnpris?
Kjøper du alltid det du skal ha, eller ender du ofte opp med en liten sjokolade i kassen, som du kan nyte på hjemveien?

Første bud er å ha et matbudsjett!


Jeg har den oppfatningen av at det ikke bør spares for mye på mat, da det går ut over livskvalitet.
Hvordan kan jeg da gi tips for å spare på mat? 
"Å kjøpe mat på tilbud er et pluss."


Er det noe å spare på å handle sjeldnere, gjerne kun en gang i uken?
Dette er et av de vanligste budsjettipsene hos en rekke økonomer, så da må det ligge noe i det.
En trenger derimot ikke å kjøpe alt en trenger for en uke når man er på butikken.
Det kan være fordelmessig å dele innkjøpet opp i flere etapper og på flere butikker.

Spørsmålene da er:
1) Hvor mange man skal kjøpe inn mat til, og hva en har i matbudsjett. 
2) Hvor god tid man har.

Det ene er avhengig av det andre og vica versa.
Hva du prioriterer, og hvordan du gjør innkjøpene avgjør hvor stort matbudsjettet du trenger.
"Middagsplan" for uken og handleliste gjelder uansett hvilken innkjøpsgruppe du tilhører.

Har man småbarn og tidsklemme vil det lønne seg å følge med på "prisbarometer på handlevogn" som tabloid-pressen og enkelte nettsteder offentliggjør jevnlig.

Klikk.no sin Pristest 2014, hvor du sparer 22.500 kr årlig på dagligvarer er topp.
  
Et annet tips er bonuskort som Trumf og medlemskap i Coop. Her får du også avslag på drivstoff!

Tilbudsavis

Er man student og/eller ikke har barn har du ingen unnskyldning for ikke å utnytte matvaregigantenes tilbud. Da kan man spre innkjøpet over flere butikker, og gjerne over flere dager.
I tilbudsavisene er tilbud av både tørr- og våtvarer. Er du ekstra heldig får du også hygienepartikler på tilbud. 

Bor man i by eller et større tettsted har en ofte tilgang på flere ulike butikker.
Butikker konkurrerer om dine penger, og "tilbudsaviser" er en konsekvens av denne konkurransen.
De vil ha deg til å kjøpe disse varene, pluss alt det andre hos dem.

Leser du gjennom flere aviser kan du spre innkjøpet ditt over flere butikker.
Du kjøper inn det du vil ha, mens du sparer noen kroner.
Kjører du langt og/eller gjennom bompengering trenger du ikke å vurdere det engang.
"Vinningen går opp i spinningen", og du kan ende opp med et tap om du ikke kjøper inn for en lengre periode.
For å være sikker bør du regne litt over dette.

Noen butikker har ofte 50% avslag på varer som snart går ut, mens Bunnpris har daglige middagstilbud gjennom hele uken.
Bor du i nærheten av en Bunnpris eller en butikk som ofte har 50 % avslag kan du gjøre som meg, nettopp å utnytte dette.  

50% avslag kan gjelde alt fra melk og pålegg til middagsprodukter. Det som gjelder da er ikke å gape for høyt, og kjøpe varer man ender med å kaste til slutt. Det samme gjelder noen butikker sin "3 for 2 kampanje".
Tre for to holder jeg meg forøvrig langt unna, da jeg synes disse produktene ofte har lav kvalitet.

Middag

Lag en middagsplan for uken. Da slipper du å kjøpe frosenpizza for 80 kr en dag, så nygrillet kylling en annen dag.
Hvis du ikke planlegger hva du skal spise til middag før du står i butikken forsvinner kronene fort.
Har du mulighet kan du benytte deg av tilbudsavisene, og Bunnpris sine tilbud, når du skal lage middag kan du spare noen kroner.
Du er da avhengig av å komme deg gjennom køene uten å kjøpe sjokolade, brus og annen godis.
Er du veldig sulten, og mistenker at du ikke klarer dette kan du plukke med deg en banan eller to på vei mot kassen.

Frukt og grønt er viktig i et allsidig og næringsrikt kosthold. Det er også svært godt!
Har jeg god tid pleier jeg ofte å gå innom butikker som drives av innvandrere.
Jeg får da plukket det jeg vil, i det kvantum jeg vil, til en god pris.
I tillegg støtter jeg en mindre bedrift, noe som er viktig.

Brød

Slutt å kjøpe brød! Det er kanskje her du kan gjøre den største besparelsen på matbudsjettet.
Ferdige brød er dyre, mindre sunne, og det er veldig lett å lage brød selv.
Bollefrua har en fin og enkel oppskrift for nybegynnere.

Når jeg lager brød bruker jeg ca. fire timer på seks brød. Jeg fryser fem av brødene, så tar jeg opp brød kvelden før arbeid. Jeg har seks former.
Ofte er det morgenen på lørdag eller søndag jeg holder på. Da setter jeg en ny deig når jeg tar brødene i formene. Når første runden brød settes i ovnen, kommer den andre porsjonen i formene.
Fire timer "jobb", så har du brød for hele uken!

Pålegg

Noe vil gå i søppla når du har 10 ulike sorter pålegg i kjøleskapet!


Når det kommer til pålegg er ost en versting det er lett å gå på en blemme med.
NRK meldte i 2013 ost til dobbel pris. Det vil derfor bestandig lønne seg å kjøpe et stort ostestykke.
Er det få i husstanden, slik som i min, fryses jeg ned en del av ostestykket for senere bruk.

Jeg pleier å gå innom butikken med 50% avslag noen ganger i uken da kjøttpålegg er en av mine favoritter.
Pålegget blir raskt spist opp siden jeg spiser en del brødmat.
Det pleier derfor aldri å være mer enn kun et par til tre ulike alternativer i kjøleskapet.
Søker en litt på verdensveven vil man finne en rekke oppskrifter på hjemmelaget pålegg av ulike sorter. Alt fra bananpålegg til syltetøy. Nå er det bærsesong, så da er det bare til å henge i!

Hygiene

Jeg pleier ofte å kjøpe hygieneartikler på tilbud fordi jeg vil betale minst mulig for et gitt produkt.
Billigste alternativ i samtlige butikker er ikke bestandig det dårligste alternativet.
Stivt dopapir, dårlig såpe og tannkrem er noen eksempler.
Ved å kartlegge litt vil en fort finne ut hvor det lønner seg å kjøpe de produktene en selv forbruker.
Det er god holdbarhet på hygieneartikler, så når det først er tilbud kan du handle inn for lengre tid.

Når alt kommer til alt liker gjestene dine godt W.C-papir. Hva deg selv angår bør du drive lobbyvirksomhet ovenfor arbeidsgiveren din for topp kvalitet toalettpapir;)

Kasting av mat

 

Aftenposten meldte i 2010 at vi kaster en fjerdeel av maten som vi handler inn. Folk som er mellom 25 og 39 er verstingene. Å kaste mat er lite økonomisk. Det er ikke spesielt politisk korrekt om dagen heler.
Så hvordan unngå å bli en matvarekaster?
Innkjøp i mindre kvantum og planlegging er stikkord.
Har du rester blir det en god lunsj dagen derpå!

Er du derimot uheldig, kildesorter i byene. På landet bør du ha kompost og dyrke grønnsaker selv. Det kommer et eget innlegg om dette senere.

Tips for å spare penger på mat:

1.  Bli medlem i Coop og Trumf.
2. Matbudsjett.
3. Les gjennom tilbudsavisene.
4. Middagsplan. Avvik kan forekomme ved gode tilbud.
5. Lag brød og pålegg om du gidder.
6.